QD-test av sportslykter

Jeg og min kjære har investert i hver vår lykt. Åse har investert i en Silva X-trail+  og jeg en Magicshine MJ-872. Begge lyktene kostet omtrent det samme (det er jo bare villedende priser i bransjen så de ligger ikke til grunn for sammenligningen).

En betingelse for kjøp av lyktene var at vi skulle kunne bruke de til løping/ski og sykling. Begge lyktene har eget feste for sykkel. Magicshine har ekstra hodestropp midt over hodet så den sitter litt bedre der.

Vi betalte ca 1.500 kroner for hver lykt.

Silva X-trail+

Egenskaper for X-Trail:

• Batteritid: 30 t.
• Maks. lumen: 145 lumen.
• Vekt: 80 g.
• Vannbeskyttelse: IPX6.
• Eget belte til livet for batteri

Dumt for X-Trail:

• Lysstyrken
• Kun "pannebånd" til lykten
• Veiledende pris ca 2.500 på G-sport

Lyskjeglen til Silva X-trail+ 145 lumen etter en times bruk

Magicshine ;J-872

Egenskaper for Magicshine:

• Batteritid: 120min på 100% styrke (kan justere til 75%-50%-25%).
• Maks. lumen: 1600 lumen.
• Vannbeskyttelse: IPX4.

Dumt for Magicshine:

• Batteritiden (men ikke plaget meg ennå)
• Godt hodefeste, men ledningen henger løst
• Ikke eget belte til batteriet

Lyskjeglen til Magicshine 1.600 lumens etter en times bruk

Bildene av lyskjeglene ovenfor er tatt på samme sted og tid søndag 30.oktober 2011 kl 20.00 ca.

Kommentar:

Egentlig er det litt urettferdig å sammenligne disse to lyktene. Dette fordi lysstyrken er oppgitt og den er helt forskjellig. Grunnen likevel er at prisen ved kjøp er omtrent identisk. La deg derfor ikke lure av et godt og kjent hodelyktmerke som Silva er. Silva har vært ledende i mange år, men de senere årene har de fått stor konkurranse fra andre produsenter. Det er opplagt at en mistenker Silva til å selge noe dårlig på et gammelt godt merkenavn - det kaller jeg dårlig gjort. Løp heller å kjøp Magicshine. Så langt er det en utrolig bra lykt. Den er så bra at du tør nesten å kjøre like fort i skauen i mørket som på lyse dagen.

Treningstips:

Trener du sammen med noen og det er forskjellig styrke på lyktene så la den med sterkest lykt være først. Ikke for å "lyse opp" veien, men for skyggens del. Hvis den med sterkest lykt er bak så vil den personen som er i front skape irriterende skygge over sin egen lyskjegle fordi lyset bak er sterkest.

Treningsrapport uke 43/11

Kort oppsummering av siste ukes trening:

• 3 treningsdager, men 4 økter
• 3 sykkeløkter
• 1 løpeøkt
• Alt rolig
• Totalt 7t 15min

Lyktløpe tur med kjæresten...

Luften er fuktig etter regnet de siste dagene. Det er ikke kjølig til denne årstiden å være, men luften er likevel litt skarp. Luften er full av oksygen. Med andre ord perfekt for trening. Det er søndag kveld. Nyhetene har begynt, men i kveld får nyheter være nyheter. Vi har lyst til å prøve våre nye hodelykter.

Joggeskoene knytes raskt på. Lyktene slåes på. Vi løper innover stiene fra Myra skole og forbi Smedplasstjern. En utrolig stemning oppstår der kun våre lyskjegler treffer stien. Vi skimter omrisset av høye graner. Vi løper lett langs stien. Det damper fra bakken og vi ser pusten vår i lyskjeglen. Praten går lett og det føles som vi kan "dra på" uten at det koster oss noe.

Det er bare oss. Det føles utrolig intimt når vi bare ser hverandres lyskjegler og hører den jevne pusten til hverandre. Utenfor lyskjeglene er det stummende mørkt. Det er helt stille, nesten så vi kan høre hverandres hjerteslag. Vi prater ikke mye, der vi hopper over vanndammer og røtter. En ting er ihvertfall sikkert når vi snur ved Assevnesset. Dette er ikke siste løpetur med hodelykter.

Lyktløpetur med sin kjære anbefales!

Slik begynte idrettsinteressen - med friidrett

Idrettsinteressen min begynte som 8-åring. Fram til jeg var 17 år så var idretten kun for lek og ha det gøy. Selv om friidrett var hovedidretten så drev jeg allsidig. I de “verste” årene, mellom 14 og 17 år konkurrerte jeg aktivit I følgende idretter: friidrett, langrenn, orientering, skiskyting, feltskyting, miniatyrskyting, fotball og håndball. Vi klarte også å lage vår egen sykkelkonkurranse en gang.

I 1991 fikk jeg være gjesteskribent for klubbavisa til Idrettslaget Nansen, ett av idrettslagene i Os kommune hvor jeg tråkket mine barnesko. Artikkelen skulle handle om idretten for oss på slutten av 1970- og begynnelsen på 1980-årene.

Lurer du på hvilket idrettstalent jeg var så les artikkelen og bedøm selv. God lesing.

Treningsrapport uke 42/11

Kort oppsummering av ukas økter

• 5 treningsdager
• 2 spinningøkter
• 2 sykkeløkter
• 1 løpeøkt
• Alt rolig pga forkjølelse
• Totalt 7 timer

Utstyrsdiskusjon: Kan dårlige stisyklister bli litt bedre med andre dekk?

Høst, en årstid med fuktighet i lufta og i bakken. Bladene har falt fra trærne. Stier, steiner, gjørme og røtter blir så glatte som is. Føler meg som Bambi på isen. Blir da ganske utrygg og da kommer dødsangsten og stivheten i kroppen slår til. Vondt blir fort vondere.

Er fullstendig klar over at stiferdighetene ikke er av de beste (det er vel derfor jeg er ute på disse turene). Føler likevel at jeg spinner og sklir mer enn andre syklister jeg ofte liker (og noen ganger ikke liker) å sammenligne meg med. Er det utelukkende tekniske ferdigheter eller har jeg valgt feil dekk og dekktrykk?

Idag kjørte jeg på Racing Ralph med ca 35-40 psi (er 80 kg tung selv) og det ble ganske sleipt enkelte steder.

                                       Bilde: ACC-gjengen som jeg syklet med idag.
                                       Christian Coll (th i bildet) fungerte som veiviser
                                       og teknisk rådgiver.

Noen som kjenner til tester, har kommentarer eller egne erfaringer?

Mål og virkemidler

Nå er noen av de viktigste idrettsmålene klare for 2012. Det store spørsmålet nå er hvordan klare å nå de?

Perioden framover vil jeg bruke til å "analyserer" meg selv og mine omgivelser for å finne ut av hva jeg må gjøre - en ting er i hvertfall sikkert: Trening har alltid fungert og det er godt dokumentert.

Noen av mine utfordringer er at jeg:

• er ingen syklist i utgangspunkt og i hvertfall ikke terrengsyklist - hvordan skal jeg klare å kjøre effektivt over steiner og røtter i 12 mil?
• har "svake" bein, dvs motbakker er ikke der jeg liker meg best
• har krevende jobb som tar mye tid
• har barna hos meg annenhver uke, da blir det lite tid til trening den uka de er hos meg
• ikke har en utsyrssponsor slik at jeg er sikker på å ha det nødvendige utsyret til enhver tid
• har en achilles i høyre fot som er svært "kranglete"

Noen av mine styrker er at jeg:

• har en "motor" som i utgangspunktet overgår de fleste
• har stayer-evne
• elsker å være i bevegelse
• har barna hos meg annenhver uke, da kan jeg trene mye når de ikke er hos meg
• har en kjæreste som er like glad i å trene som meg
• er medlem i en klubb (Arendal CykleClub) som har et utrolig bra trenings- og konkurransemiljø

Tida framover blir brukt til å bedre treningsgrunnlaget. Dette gjøres med spinning og litt sykling ute. Forsøker også å løpe litt, men der setter ofte achilles en stopper. Når snøen kommer så skal nok skiene bli flittig brukt også. Den siste tiden har jeg drevet litt med det jeg kaller "stisykling". Det er rolig til moderat offroad sykling på stier hvor tekniske ferdigheter øves. Dette kan også gjøres etter at det har blitt mørkt. Det krever en god lykt, men det gjør hele turen mer spennende samtidig får du utnyttet dagene bedre siden det blir så raskt mørkt på denne tida av året.

Birken x3 i 2012

Da er det klart - målet mitt i 2012 er å fullføre alle tre "Birkenrittene" - med god stil.

3. juni 2012 går Landeveisbirken (165km) for første gang i historien. Vi er tre stykker fra Arendal CykleClub.

I slutten av august er det Ultrabirken (110 km ca)  på fredag og det vanlige Bikebeinerrittet (94km) på lørdag.

I skrivende stund er vi 6 ryttere fra ACC som skal sykle Ultrabirken. Birkebeinerrittet blir min 11 start, men det skal bli mitt 10. fullførte.

Dette blir hard, tøft, smertefullt, men utrolig gøy. Har bestemt meg for at det skal bli en flott opplevelse. Veien dit skal også bli morsom med mange gode treningskamerater i sykkelklubben.

Je gler mæj!

Nå er det nok snakk...

Nå har jeg bestemt meg for at det er nok snakk. Nå har jeg snakket lenge nok om hvordan jeg bør eller skal trene, både mengde og kvalitet. I virkeligheten blir det oftest bare med snakket...Har mange unnskyldninger, men det er jo bare å dra på seg treningsklærne og komme seg ut.

Hvorfor blogge om den "dørstokkmila"? For min egen del så tror jeg at ved å vise andre at nå skal jeg trene mer riktig og strukturert så vil jeg nok føle mer på "presset" fra andre. I tillegg håper jeg at dette også kan inspirere andre til å ta kontroll over den tyngste delen av treninga, den første mila over dørstokken...

Dette blir en form for min treningsdagbok på nett (selvsagt har jeg Garmin i tillegg). Her kommer jeg til å legge ut treningsmål for kommende uke eller måned, resultater fra treningen samt fra konkurranser. Her kommer jeg også til å legge ut info om både gode og dårlige treningsopplevelser.

Jeg håper også at jeg kan legge ut litt informasjon om treningsutstyr jeg bruker og mine "tester" av dette. Er ingen utstyrsfreak, men liker å ha det som fungerer godt.

Hvorfor "Nok snakk"? Det er stjålet fra ordspråket til Anton Sport. Synes det passer godt for alle mosjonister. Nike har "just do it", men nå er det altså nok snakk fra min side...ute å løpe!